Kan jo ta ei kjapp oppsummering av dagens begivenheter:
Vi ble møtt på Rødbergsodden av en låst bom, litt duskregn og en mindre hyggelig vind. Ingenting som beit på oss staute nordmenn, selvfølgelig. Det va vel bare en liten halvtime over avtalt starttidspunkt at siste mann va på plass. Ikkje mindre enn 7 av klubbens over 30 medlemmer følte skogens kall. Prisen for dagens best forberedte går uomtvistelig til Håvard, som stilte opp i dongeribukse, jakke og joggesko. Dette i motsetning til undertegnende som for anledning hadde pakka en bag OG en kasse med klær og utstyr. Håvard hadde riktignok på forhånd klargjort et flott A3 ark med mange fine farger som han omhyggelig festa på bommen for å advare eventuelle intetanende turgåere om at det va full krig i området. Det får være godt nok.
Av gammel vane søkte vi først opp til toppen av Likje rødbergsodden, et sted ikkje fremmed for hissingen fra små elektriske våpenmotorer. Etter en kjapp oppladning hadde lag BLU inntatt en kanonstilling som senere skulle vise seg å være nokså vrien å få has på. De var kanskje våte på føttene etter å vasse gjennom meterdyp snø, men BLU ekspederte kort og kontant de to stakkarne som forsøkte å nærme seg stillingen på fornuftig vis. Resten av lag RED snek seg først rundt på venstre flanke med store forhåpninger om at der var det fin utsikt med medvind og ellers gode forhold for å avlive noen blåinger. Lag BLU serverte imidlertid et uslåelig motargument i form av en saftig dose plastkuler i gresstustene ikke langt fra et par forskrekka rødsnuter. Deretter bar det ned og rundt til andre flanke for å se om kanskje lykken va der å finne. Men BLU hadde samme argumentet der. RED fant til slutt en bedre posisjon, og knertet nesten med en gang en villfarende blåjakke. Lite visste vi at dette var forspillet til en stillingskrig av dimensjoner. Den neste halvtimen kunne minne om et sånt whack-a-mole-spill, der hoder popper opp og forsvinner igjen akkurat før du rekker å pepre dem ned. Etter vel en evighet med kuleutveksling fram og tilbake på denne måten annonserte BLÅ at de resignerte... fordi de var fri for ammunisjon. Og det passet bra, siden RED hadde samme problemet, men hadde alle intensjoner om å snike seg fram å knife blåjakkene.
Snøen på toppen hadde en viss frastøtende effekt på oss hardbarka krigere, så når vi starta neste spill hadde vi forflyttet oss nesten helt ned til fjæra. Vi lada opp et par buskevekster med plastposer og det var klart for noen runder med Capture the flag. Med det brølende havet like nedenfor og en tykjestor haug på oversiden kunne det nesten se ut som om trefningene mest skulle forekomme på veien som skilte de to campan våres, men som det viste seg... fjellgeita e sterk i oss nordmenn. Det va mykkje klatring, springing og generell vodding på toppen av haugen, gjerne med blåjakker og rødhatter som gikk HEILT om en annen. Jøran tok seg en Jesus Kristus og hadde seg en personlig gjenoppstandelse midt i kampens hete. I eine øyeblikket kjørte han fjellgeit på haugen, så guffa han back to camp og ruga på flagget i ei stund før han plutselig tok våpenet fatt og va med i spillet igjen.
Vi hadde for øvrig et par tilfeller av kamp uten briller og eg foreslår at for å unngå det framover så innføre vi umiddelbar utvisning (fra pågående game) eller nåkka sånt hvis noen blir sett uten beskyttelse på. Det e greit å legge seg i skjul og tørke bort dugg, men å engasjere fi uten maska på e dårlig funk. Ellers har vi altså oppdaga at det også e heilt KONGE å spille langs veien som fører opp til toppen . Minner litt om kampen om utedoet i Sildevika, bare med et mykkje bedre område på øversida. Capture the flag uten respawn funka jævla bra. Spill va fort unnagjort, sånn at man får mulighet til å omgruppere og prøve forskjellige taktikker og så videre. Trur vi kan konkludere med at det va et absolutt HERLIG førstespill! Glede meg allerede som fyf... til neste gang!
Indeks 
